Har dere noen Jahn Teigen-ledere i virksomheten deres?

 Tenk deg en lederevaluering der du ber lederne vurdere seg selv på flere områder, samtidig som medarbeiderne gjør det samme. Resultatet? En liten kollisjon mellom hva lederne tror om seg selv, og hva medarbeiderne faktisk mener.  
 
Det er alltid spennende å se hvordan det står til med selvbildet i en organisasjon – og vi kan dele det opp i tre kategorier: 
 

• Lederen er mer beskjeden enn medarbeiderne – de har kanskje en tendens til å være litt for harde mot seg selv. Vi kaller gjerne disse for pessimistene.  
• Lederen og medarbeiderne er helt enige – de har funnet et harmonisk punkt der selvbildet og virkeligheten møtes. En god start på utvikling!  
• Lederen er mer selvsikker enn medarbeiderne – de ser på seg selv som litt mer briljante enn de faktisk oppfattes. Vi kaller dette for optimister (og det kan være både bra og litt utfordrende!). 

 
Spesielt for kvinnelige ledere ser vi ofte at de vurderer seg selv lavere enn menn. Det er litt som å være litt for kritisk til sitt eget lederskap, men det gir rom for vekst. På den andre siden, spesielt blant menn 50+, ser vi ofte at de vurderer seg selv høyere enn hva medarbeiderne gjør – noe som kan indikere at de har mer selvtillit enn selvinnsikt (og kanskje kan lære litt av sin egen optimisme). 
 

Og her kommer Jahn Teigen inn! Hvem kunne vært en bedre metafor for en optimist enn ham, med sin kjente sang «Optimist»?  
«Jeg er en optimist, og det skal nok gå bra til slutt!»  
– Det er nesten som om Teigen er den perfekte lederen som alltid ser lyset, selv om medarbeiderne kanskje ikke er helt enige. 

 
Så, hvordan er det i din virksomhet? Hvor mange Jahn Teigen har dere egentlig blant lederne?